WaltherM38N - Fredriksvern Verft

Fredriksvern Verfts Venner (FVV)
Gå til innhold
9mm pistol M/38-N (Walther)

9mm pistol M/38-N (Walther)

Data:
Opphavsland: Tyskland

Produsent: Walther Waffenfabrik

Kaliber: 9 x 19mm Parabellum

Mekanisme: Halvautomatisk double action etter prinsippet; kort piperekyl

Lengde: 216mm

Pipelengde: 125 mm

Vekt:770 g uten magasin (Aluminiumsramme) 890g med fullt magasin

Magasinkapasitet: 8 patroner

Utgangshastighet 356 - 395m/s (Ammunisjonsavhengig)

Effektiv skuddvidde: 50 m

Største skuddvidde: 1600 m

Det nye tyske Bundeswehr ble etablert på den prøyssiske generalen Gerhard von Scharnhorst’s 200 års dag den 12. november 1955. To år senere ble en modifisert utgave av P38 valgt som tjenestepistol. Denne pistolen hadde litt mindre vekt enn den originale P38. Dette var mulig ved å lage selve rammestykket av aluminium. Å redusere vekten var bra, men løsningen med å bruke aluminium skulle snart vise seg å være dårlig. Pistolen fikk betegnelsen Pistole 1, eller ganske enkelt forkortet til Pl.

Det var Walther Waffenfabrik i Vest-Tyskland som da hadde gjenopptatt produksjonen av P38/P1, men ellers hadde flere Walthermodeller blitt produsert etter krigen av den franske våpenfabrikken Manurin og av andre europeiske fabrikker. Pistoler for det åpne markedet ble fortsatt produsert under betegnelsen P38. Flesteparten av etterkrigspistolene ble laget med aluminiumsramme, men noen stålrammer ble også produsert. Politiet i Vest Tyskland ble utstyrt med en egen utgave av P38 på 1970 tallet. Denne pistolen ble gitt betegnelsen P4. Den hadde blant annet 25 mm kortere pipelengde, og et par ekstra sikringsanordninger. En annen velkjent variant var P38K (Kurtz) Denne pistolen var enda kortere og var beregnet for anti-terror avdelinger som kunne ha behov for å bære pistolen skjult. Forsiktet på denne pistolen var ikke montert på pipen, som jo er vanlig, men på sleiden. P4 pistolene var ikke populære i politiet i Vest Tyskland og de ble byttet ut allerede på 1980 tallet. I Bundeswehr ble imidlertid Pl beholdt helt til 1995. Den siste P38 for komersiellt bruk ble produsert så sent som i 2000. Selv om P38 var revolusjonerende på noen områder ble Pl versjonen aldri populær i Bundeswehr. Den var ikke særlig presis, og den var preget av tyskernes trang til å overkomplisere konstruksjoner. P38 hadde for eksempel elleve fjærer av forskjellig slag og dimensjoner, og de fleste av dem var meget små. Dette var omtrent dobbelt så mange som i P08 Luger. Slike små deler var det naturligvis lett å miste under en adskillelse for puss og vedlikehold i felten. Tennstempelet hadde dessuten en intrikat utforming som lett kunne brekke. Etter en tids bruk kunne det også oppstå sprekker på de mest utsatte stedene i aluminiumsrammen. Det var særlig i det området der pipen og låseblokken slo mot rammen under rekylen. Denne svakheten ble rettet opp på de senere produksjonene og ved å modifisere og forsterke de pistolene som hadde disse svakhetene.

Pl ble også innført som tjenestepistol i det norske forsvaret i 1973. Pistolen fikk betegnelsen 9 mm pistol M/38-N (Walther). Disse pistolene hadde de samme svakhetene med rammestykket og pipen. De utleverte pistolene ble derfor trukket inn igjen og fabrikken sørget for å rette opp feilene. 9 mm pistol M/38-N (Walther) er nesten identisk med krigsmodellen P38, men delene fra disse pistolene kan ikke byttes om fra den ene pistolen til den andre på grunn av ørsmå dimmensjonsforskjeller. Denne pistolen ble heller ikke særlig populær i det norske forsvaret av de samme grunnene som i Bundeswehr, og det gikk derfor mot utskifting. Da den nye østerikske Glock 77kom på markedet rundt 1980 ble den straks en het kandidat. Glock 17\A& innført i Forsvaret i 1985 med betegnelsen 9 mm pistol P80 (Glock 17) Luftforsvarets skolesenter Stavern fikk denne pistolen i 1985. Se egen omtale.
FVV - Siden oppdatert: 12-04-2024
Tilbake til innholdet