9mm”Sten” maskinpistol MK II
9mm”Sten” maskinpistol MK II
Data:
Kaliber: 9 x 19mm Parabellum
Mekanisme: Automatisk etter prinsippet; Tungt sluttstykke
Skuddtakt: 550 per min.
Lengde: 895 mm
Pipelengde: 196 mm
Vekt: 3,26 kg uladet
Magasinkapasitet: 32 patroner
Utgangshastighet 380 m/s
Effektiv skuddvidde: 50 -100 m
9mm “Sten” maskinpistol MKIIer den offisielle norske betegnelsen på dette våpenet, men vi kjenner det bedre under navnet Stengun. Den kom til Norge for første gang under krigen i fallskjermslipp til Milorg, men mange kom også sjøveien med skøytene fra Shetland. Det foregikk dessuten en betydelig illegal produksjon på forskjellige verksteder i Norge. Bror With i Milorg organiserte lokal produksjon av 800 Stenguns. Stengun var i tjeneste i Milorg inntil demobiliseringen av HS utpå sensommeren i 1945. Etter det tok Forsvaret over våpnene og brukte dem i sine egne oppsetninger.
Stengun er en britisk maskinpistol fra den annen verdenskrig. Den er kjent for sin enkle konstruksjon og lave pris. Den enkleste versjonen av Stengun er Mark III. Det tok bare fire timeverk å produsere ett eksemplar av den. Navnet STEN er et akronym som er sammensatt av navnet på oppfinnerene, Major Reginald Sheperd og Harold Turpin, samt Enfield Lock (produsenten), hvor The Royal Armory lå. Stengun benytter 9x19 mm Parabellum ammunisjon. Dette var også standard pistol- og maskinpistolammunisjon i de tyske militære styrkene, slik at man kunne nyttegjøre seg av erobret tysk ammunisjon. Stengun var et lite våpen som lett kunne transporteres og demonteres, noe som gjorde det til et perfekt våpen for motstandsbevegelsene rundt om i Europa. Stengunen var et nødtiltak. Den britiske hæren hadde ikke maskinpistoler ved krigsutbruddet 3. september 1939. Det var en overraskelse for britene da de traff på tyske styrker med maskinpistoler, mest sannsynlig var dette MP28 og 38. Dette var en helt annen type håndvåpen enn de britene hadde i sitt arsenal. De tyske hadde blant annet langt høyere skuddtakt, og var mye lettere enn engelske våpen. Dette førte til panikk høyt oppe i den britiske militære ledelsen, og i desember 1939 ble det ble gitt ordre om å produsere et tilsvarende våpen,. Siden en slik utvikling tar sin tid, ble det bestemt at man foreløpig skulle bestille et større antall av den amerikanske Ml (Thompson), som var et velprøvet våpen, kjent fra mellomkrigstiden som Tommygun. Den var imidlertid kostbar og tidkrevende å produsere, samt at forsyningslinjene fra USA var usikre i det de var truet av de tyske ubåtene som opererte i Atlanteren. Etter en større anskaffelse forble den i britisk tjeneste under resten av krigen, da det var et solid, kraftig og pålitelig våpen. Våre norske commandos i England benyttet blant annet Tommygun. De første maskinpistolenene som britene produserte var basert på erobrede tyske MP 28. Hæren fant dem imidlertid for kompliserte og krevde et våpen mer likt MP 38/40, feilaktig betegnet Schmeisser. Resultatet ble Stengun {Sten MK I). Den ble presentert første gang i januar 1941, bare åtte måneder etter at det var besluttet å produsere den. Denne første produksjonsmodellen var fortsatt litt for raffinert, hvilket resulterte i MKIIsom var enklere og hadde samme type magasin som MP 38, Magasinet som var et 32-skudds stavmagasin ble satt inn i våpenet på venstre side.
MKII ble akseptert og produsert i mer enn 4 millioner eksemplarer fra 1941 til 1945, og utgjorde dermed hovedstammen av britiske maskinpistoler gjennom den andre verdenskrig. Senere kom MKIII, som var enda enklere konstruert, og MKIV, med foldbar kolbe til bruk for fallskjermtropper. Den siste modellen var MK Vmed kolbe og pistolgrep i tre, et forbedret sikte samt endel mekaniske forbedringer. Stengun var i bruk i den britiske hæren fram til 1960-årene da Sterling MP overtok. Til og med tyskerene kopierte Stengun, og på slutten av krigen lagde de kopien MP3008 som var både billig og enkel å produsere.
Da de gamle og usikre Stenguns overraskende ble innført i Luftforsvaret i 1980, hang det sammen med at Hæren hadde for få AG-3 til sine prioriterte oppsetninger. Hæren hadde stort behov for å bytte ut eldre våpen av typene; SLG, SLK og M-98, som de fortsatt hadde på mobiliseringslagre,slik at hele mob- hæren kunne settes opp med AG-3. Det ble derfor overført et stort antall våpen fra Luftforsvaret og Sjøforsvaret, og Sten MKII ble erstatningen inntil MP5 ble innført i 1985. Sten MKIIW ikke godt mottatt i Stavern. Den var gammeldags, usikker, upresis og ble oppfattet som et ganske simpelt våpen. Mange trakk derfor et lettelsens sukk den dagen den ble erstattet med den moderne og mye sikrere MP5 i 1985.