9mm maskinpistol M/40 (Schmeisser)
Data:
Kaliber: 9 x 19mm Parabellum
Mekanisme: Automatisk etter prinsippet; Tungt sluttstykke
Skuddtakt: 350 - 500 skudd/min
Lengde med utslått kolbe: 832mm
Lengde med innfelt kolbe: 629 mm
Pipelengde: 251 mm
Vekt: 3,97 kg uladet, 4,7 kg fulladet
Magasinkapasitet: 32 patroner
Utgangshastighet 380 m/s
Effektiv skuddvidde: 100 m
Produsent: Erfurter Maschinenfabrik Geipel GmbH (Erma Werke)
9mm maskinpistol Ml40 (Schmeisser) er den mest kjente tyske maskinpistolen fra den andre verdenskrig. Den ble ofte feilaktig kalt Schmeisser etter våpen-konstruktøren Hugo Schmeisser. Denne mannen konstruerte ikke MP40, men han hjalp til med varianten MP41. Hugo Schmeisser produserte imidlertid magasinene til MP40, og navnet hans var stemplet på dem. Dette kan være en mulig årsak til det misvisende navnet. Hovedkonstruktøren til MP40og forgjengeren - MP38vai imidlertid Heinrich Vollmer. MP38 og MP40 er i det alt vesentlige det samme våpenet, men mens MP38 har mange maskinerte deler, inngår det mange utstansede deler i MP40, på samme måte som i nyere våpen som MP5 og AG3. Over en million slike maskinpistoler ble produsert i årene 1940-1945. Etter krigen ble de tusenvis av MP 38/40 som de tyske okkupasjonsstyrkene hadde etterlatt i Norge tatt i bruk av Forsvaret. Heimevernet brukte disse våpnene helt til de ble avløst av den moderne MP5 i 1990-åra. MP40 ble også brukt i det østerikske og det israelske forsvaret.
MP 38/40 ble utviklet etter spesifikasjoner fra Heereswaffenamt (HWA) som så betydningen av en kompakt maskinpistol til bruk av besetninger i pansrede kjøretøyet og av fallskjermsoldater. Den tyske våpenfabrikken Erfurter Maschinenfabrik, bedre kjent under navnet Erma, begynte utviklingen av det nye våpnet etter HWAs spesifikasjoner. Det bør bemerkes at konstruksjonen av våpnet ikke startet helt fra grunnen av, det var heller en videreutvikling av en prototype som var gitt det foreløpige navnet Erma MP-36. Dette resulterte etter kort tid i et forslag til en forenklet versjon av MP36som ble godkjent og satt i produksjon på Erma sommeren 1938 under betegnelsen MP 38. Denne maskinpistolen ble produsert i bare to år da den ble skiftet ut med MP 40 som utvendig sett var helt lik, men som var satt sammen av mange utstansede deler isteden for maskinerte deler som det var i MP 38. MP 40 ble senere produsert i flere varianter i et forsøk på å forbedre den ytterligere Særlig var det et ønske om å forbedre magasinkapasiteten. I en variant som ble benevnt MP 40II ble magasinkapasiteten økt til 64 skudd for å matche den sovjetiske PPSh-41 som hadde en kapasitet på 71 skudd i magasinet. MP 40 //benyttet to vanlige Schmeisser stavmagasiner og en sleidemekanisme som skiftet matingen av ammunisjon. Dette ble ikke vellykket da det resulterte i mange funksjoneringsfeil. Ikke desto mindre, maskinpistolene MP 38 og MP 40 hadde en god design og satte mønsteret for en såkalt annen generasjons maskinpistoler. Første generasjon var representert med trekolber og de var nøyaktig maskinerte, slik som MP 18 og MP 28. Andre generasjon var mer kompakte våpen som var basert på utstansede, pressede, eller støpte deler. Både MP 38 og MP 40 opererer etter prinsippet; tungt sluttstykke. Begge våpen kunne bare skyte helautomatisk, men den relativt lave skuddtakten tillot at man kunne skyte enkeltskudd ved å gi avtrekkeren et meget kortvarig trykk. Den foldbare kolben gjorde våpenet enda mer kompakt når den var slått inn, men den var av svak konstruksjon og holdt ikke i røffe feltforhold og i nærkamp.
Magasinet var en annen svakhet, det forårsaket ofte funksjoneringsfeil og de var sene og vanskelige å fylle opp uten spesielle hjelpemidler.
9mm maskinpistolM/40 (Schmeisser) var i bruk på skolene i Stavern fra 1946 til 1958 da den ble avløst av 9 mm maskinpistol M37-39 (Suomi). I løpet av denne tiden var det i alt 16 kull som hadde våpenet utlevert på befalsskolen. Det ble derfor mange av elevene i Stavern som ble fortrolige med sin ” Schmeisser” mens de gikk på Befalsskolen, og som lærte seg å håndtere denne typen skytevåpen.