7,92 mm Karabin M/98K (Mauser)
7,92 mm Karabin M/98K (Mauser)
Kull nr. 1 på Luftvernartilleriets befalsskole, som startet på sensommeren i 1946, fikk utlevert 7,92 mm karabin M/98KMauser som sitt personlige håndvåpen. Alle senere kull, fram til AG-3 kom i 1970, benyttet også Mauser. Pipene ble imidlertid skiftet ut i tidsrommet 1955 -1958 av Kongsberg Våpenfabrikk AS for å kunne ta i bruk 30-06 ammunisjon som Hæren brukte i sitt Ml Garand gevær. Samtlige mausere i Heimevernet og Luftforsvaret ble ombygd til dette kalibret. Mauseren var solid, den tålte både hard behandling, uvær og eksersis, og enda var den like presis og funksjonssikker.Mange mausere ble ombygget til Skarpskyttergevær M/67og M/59 av Kongsberg Våpenfabrikk AS. til bruk i Forsvaret, eller i Det Frivillige Skyttervesen. Disse våpnene var meget pålitelige og anerkjente, og var i bruk av skyttere landet rundt helt til 1990- tallet da de stort sett ble erstattet av en ny banerifle med betegnelsen Sauer 200 STR. Mange mausere ble også bygd om til jaktgevær som fortsatt er i bruk til det formålet.
Data:
Kaliber: 7.92x57 mm Mauser, fram til 1958 da den ble ombygget til, 7,62x 63 mm (30-06)
Mekanisme: Repeter
Lengde: 1101 mm
Pipelengde: 600 mm
Vekt: 3.92 kg
Magasinkapasitet: 5 skudd i intergrert magasin
Utgangshastighet: 745 m/s
Effektiv rekkevidde: 500 m. Med kikkertsikte: 800 m
Antall produsert: Over 10,000,000
De berømte mauserkonstruksjonene kan føres tilbake til to tyske brødre som het Mauser. De levde på slutten av det nittende århundre, og hadde stor interesse for konstruksjon og utforming av håndvåpen. De konstruksjonene og løsningene som de kom til å stå bak ble betraktet som meget godt gjennomtenkte, og de våpnene som fabrikkene deres senere produserte holdt en meget høy kvalitet helt fram til produksjonen stoppet ved den tyske kapitulasjonen i 1945. Mausers våpenfabrikker gjenoppsto imidlertid i Vest-Tyskland noen år etter krigen, men da var det hovedsakelig våpen med noe større kaliber som ble laget, bl.a. flykanoner.
7,92mm Karabin K98k ble tatt i bruk som standard infanterigevær av Wehrmacht i 1935. Den var da den siste i rekken av flere militære mausermodeller. Det var særlig Gewehr 98 som var opphavet. Det ble tatt i bruk allerede i 1898. Dette våpenet hadde en pipelengde på 740 mm, hadde rett hevarm og noe annerledes sikter, men ellers var den temmelig lik karabinen. K98k hadde et internt magasin på fem 7,92 x 57 mm patroner. Magasinet ble fyllt opp ved at et ladeklips på fem patroner ble presset ned i magasinet ovenfra. Klipset ble fjernet automatisk når sluttstykket ble ført fram ved ladning. Fordi karabinen var kortere enn geværet, og til og med var kortere enn den opprinnelige karabinen, fikk den betegnelsen Karabiner 1898 Kurtz og derav følger forkortelsen K98k. Den norske militære betegnelsen ble; 7,92 mm Karabin M/98K Mauserkarabinen har en bemerkelsesverdig god presisjon på avstander opp til 500 m. Med kikkertsikte kan avstanden økes helt opp til 800 m med en god skytter. Med det relativt grove kaliberet og den kraftige ladningen er rekylen meget følbar for skytteren. Våpnet kan utstyres med bajonett av typen s84/98 III, (se fig.) og man kan også avfyre geværgranater med dette våpenet. Mauserkarabinen har de samme ulempene som alle andre armegevær fra århundreskiftet; den er relativt stor og tung og skuddtakten er begrenset av hvor hurtig skytteren kan lade på nytt etter hvert skudd. De vestlige allierte og Sovjetunionen gikk mer og mer over til halvautomatiske gevær under den II verdenskrig, men Tyskland beholdt sine Mauser repetergevær fordi deres taktiske doktrine innebar at en infanterigruppes primære ildkraft skulle baseres på gruppens lette maskingevær. (MG-34 og 42) Tyskerne hadde dessuten problemer med å masseprodusere halvautomatiske gevær i stor skala, men de produserte allikevel to avanserte geværtyper. Det ene fikk betegnelsen Sturmgewehr 44 (StG44) og det andre var det halvautomatiske G43- StG44 kunne skyte både halvautomatisk og helautomatisk og var spesiellt effektivt i nærkamp og i strid i by og tettbebyggelse. Kalibret var fortsatt 7,92 men patronen var kortere og svakere. Mot slutten av krigen ble riktignok endel Mauserkarabiner skiftet ut med StG44 og G43, men doktrinen sto fortsatt fast.
Etter at Tyskland led store nederlag på østfronten og kapitulerte, overtok Sovjetunionen millioner av mauserkarabiner. Disse ble oppbevart som reservevåpen i store våpenlagere under den kalde krigen og skulle brukes i en eventuell krig mot NATO- landene. De fleste av våpnene ble etterhvert sendt til kommunistiske, eller marxistiske revulosjonære bevegelser under den kalde krigen. For eksempel leverte Sovjetunionen mauserkarabiner til sine kommunistiske allierte i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Et stort antall sovjetiske erobrete Mauser K98k ble funnet hos NLF-geriljaen og hos soldater fra den nordvietnamesiske hæren. I årene etter den andre verdenskrig brukte en rekke europeiske land, som hadde vært besatt av Nazityskland, Mauser K98k som standard infanterivåpen. Andre tyske våpen gikk også inn i arsenalene. Våpenfabrikanter som Fabrique Nationale (FN) i Belgia, eska Zbrojovka (CZ) i Tjekkoslovakia og Zastava fabrikken i Kragujevac i Serbia, fortsatte å produsere geværet efter 1945. Fra 1950 til 1965 produserte Zastava en nesten identisk kopi av ÅPSÅmed betegnelsen Model 1948 (M48). Jugoslavia solgte mange av disse våpnene til Algeri, Egypt og Iran i 1950- og 1960 årene. Mange overskudds M48 våpen ble solgt i USA, Australia og Canada.
Noen av de gamle Mauser-konstruksjonene fra det nittende århundre var så godt gjennomtenkt at de satte en standard for produksjon av håndvåpen, og selv hundre år etter begynnelsen ble andre våpen sammenliknet med Mausers konstruksjoner og bedømt etter det. Låskassen og sluttstykket på K98kcr et eksempel på en slik konstruksjon. Sluttstykket har to låseklakker foran og en sikkerhetsklakk i bakkant. Den bøyde hevarmen er solid festet til sluttstykket og ladegrepet går lett og ledig . Detaljen med de tre låseklakkene har betydning for presisjonsstabiliteten. Om man sammenligner med Krag- Jørgensen geværet som bare har en låseklakk foran og en sikkerhetsklakk bak, vil man se at Kragen blir upresis under våte forhold, eller dersom det er litt olje i kammeret. Dette kjente kragskytterne godt til, og de måtte prøve å kompensere for avviket. Mauseren hadde ikke denne svakheten.
K98k er som nevnt en konstruksjon som er basert på erfaring fra tidligere modeller og da særlig på Mauser modell 1898, også kjent som Gew.98, eller G98. Dette geværet som var konstruert på grunnlag av enda eldre mauserkonstruksjoner, ble antatt som standard armegevær i Tyskland i 1898. Tyskerne brukte dette geværet under den første verdenskrig sammen med en karabinversjon med benevnelsen K98. I mellomkrigsårene ble karabinversjonen videreutviklet. Det resulterte i en kortere versjon av K98 som fikk benevnelsen K98k. (Karabin 98 kurtz) Det er denne mauserversjonen som vi kjenner så godt fra skolene på Fredriksvern verft. Den ble tatt i bruk av Wehrmacht i 1935 og ble produsert i et antall på ca 10 millioner eksemplarer i Tyskland og i flere av de landene som ble okkupert helt til 1945. De norske erfaringene med K98kvar meget gode. Våpenet var robust, pålitelig og meget presis under alle mulige forhold. Utviklingen på våpensiden gikk imidlertid videre, og i 1950 ble det besluttet at Hæren skulle skifte ut 7>92mm Karabin K98k med det amerikanske Ml Garandgeværet. Her i Stavern fikk vi isteden 7.62 mm Selvladekarabin Ml, men mauseren ble beholdt helt til vi fikk et nytt automatisk gevær som vi kjenner som 7,62 mm x 51 Automatisk Gevær 3 (AG-3). Mauseren hadde da vært i tjeneste i det norske forsvaret siden 1945, og som nevnt i tyske militære avdelinger helt siden 1898.