9 mm Pistol M08 (LUGER)
9mm Pistol M08 (Luger)
Data:
Kaliber: 9 x 19mm Parabellum
Mekanisme: Halvautomatisk etter prinsippet; Kort piperekyl
Lengde: 230 mm med 102 mm pipelengde
Pipelengder: Standard; 102 mm, Marinemodell; 152 mm, Artillerimodell; 203 mm
Vekt: 0,87 kg (1,03 kg ladd)
Magasinkapasitet: 8 patroner
Utgangshastighet: 356 m/s
Effektiv skuddvidde: 50 m
Denne halvautomatiske pistolen som vanligvis ganske enkelt omtales som Luger, er utvilsomt en av de mest anerkjente og legendariske pistolene som ble laget i det tyvende århundre. Dens særegne låsemekanisme og de slanke linjene gjør at den er lett gjenkjennelig. Etter at den ble introdusert i 1899 ble den innført som standard tjenestepistol i den sveitsiske hæren allerede året etterpå.
De første Lugerpistolene fra århundreskiftet hadde riktignok kaliber 7,65 mm, men ellers var det bare noen små forskjeller fra den 9mm pistolen som vi kjenner. I den tyske marinen var det også et ønske om å anskaffe dette våpenet som tjenestepistol, men da med et annet kaliber. Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) og Georg Luger utviklet da det nye kalibrer og den nye ammunisjonen for marinen. Resultatet ble den legendariske 9x19 mm Luger Parabellum patronen som fortsatt benyttes i våre dagers moderne pistoler og maskinpistoler. Den tyske marinen anskaffet pistolen med det nye kaliberet i 1902, og den tyske hæren (Reichswehr) fulgte etter i 1908. Dette ga den betegnelsen P08. Den ble produsert i et meget stort antall og forble tjenestevåpen i Tyskland og flere andre land i mer enn et halvt århundre, og den forble i tysk tjeneste frem til den andre verdenskrigens slutt. Fra 1942 ble den imidlertid gradvis byttet ut med Pistole Walther P38 som ble approbert av Wehrmacht i 1938. Grunnen var at Lugeren var dyr i produksjon, og at den hadde en lav terskel for hvor mye støv og skitt den tålte før den sluttet å funksjonere, noe som gjorde den mindre egnet under røffe feltforhold. Parabellumnavnet kommer fra det latinske uttrykket Si vis Pacem Para bellum som betyr ’’Hvis du ønsker fred, forbered deg på krig”. Lugerpistolen ble også kalt Die Parabellum Pistole og dens ammunisjon for 9x19 mm Parabellum, eller 7,65 x 23 mm Parabellum. Disse ammunisjonstypene var altså opprinnelig konstruert og tilpasset Georg Lugers Parabellumpistol. I dag er Lugerpistolene populære samlerobjekter.
De første Lugerpistolene fra århundreskiftet hadde riktignok kaliber 7,65 mm, men ellers var det bare noen små forskjeller fra den 9mm pistolen som vi kjenner. I den tyske marinen var det også et ønske om å anskaffe dette våpenet som tjenestepistol, men da med et annet kaliber. Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) og Georg Luger utviklet da det nye kalibrer og den nye ammunisjonen for marinen. Resultatet ble den legendariske 9x19 mm Luger Parabellum patronen som fortsatt benyttes i våre dagers moderne pistoler og maskinpistoler. Den tyske marinen anskaffet pistolen med det nye kaliberet i 1902, og den tyske hæren (Reichswehr) fulgte etter i 1908. Dette ga den betegnelsen P08. Den ble produsert i et meget stort antall og forble tjenestevåpen i Tyskland og flere andre land i mer enn et halvt århundre, og den forble i tysk tjeneste frem til den andre verdenskrigens slutt. Fra 1942 ble den imidlertid gradvis byttet ut med Pistole Walther P38 som ble approbert av Wehrmacht i 1938. Grunnen var at Lugeren var dyr i produksjon, og at den hadde en lav terskel for hvor mye støv og skitt den tålte før den sluttet å funksjonere, noe som gjorde den mindre egnet under røffe feltforhold. Parabellumnavnet kommer fra det latinske uttrykket Si vis Pacem Para bellum som betyr ’’Hvis du ønsker fred, forbered deg på krig”. Lugerpistolen ble også kalt Die Parabellum Pistole og dens ammunisjon for 9x19 mm Parabellum, eller 7,65 x 23 mm Parabellum. Disse ammunisjonstypene var altså opprinnelig konstruert og tilpasset Georg Lugers Parabellumpistol. I dag er Lugerpistolene populære samlerobjekter.
Georg Lugers design var basert på en tidligere Hugo Borchard’s konstruksjon. Luger rekonstruerte Borchards’ låsesystem slik at den ble mer kompakt, og med ytterligere modifikasjoner, blant annet endring av skjeftets vinkling, endte det altså opp med P08. Pistolen ble hovedsakelig produsert av DWM i Tyskland, men mange våpen ble også produsert på lisens i andre land. Under den annen verdenskrig var det mange som produserte pistolen, blant annet Mauserfabrikkene. I et forsøk på å komme inn på det amerikanske militære markedet produserte Loewe & Co. et antall pistoler i kaliber .45 ACP, men ble utkonkurrert av Colt-Brouming som presenterte sin modell 1911. Noen Lugerpistoler ble også solgt komersiellt, men men det ble aldri noen stor suksess på grunn av pistolens høye pris. Lugerpistolen har alltid vært kjent for sin gode presisjon. Den har blitt produsert etter meget strenge kvalitetskrav, og dette har medvirket til å gi pistolene lang levetid. Faktorer som har gitt den disse egenskapene er de små fabrikasjonstoleransene, det førsteklasses grepet, grepets vinkel, det gode avtrekket, og det faktum at pipen hele tiden står i en fast stilling i forhold til resten av pistolen, altså ikke som i Browning-type konstruksjoner der pipen beveger seg i forhold til resten av pistolen.
Luger var Tysklands standardpistol under den første verdenskrig og produksjonen ble bare sporadisk opprettholdt i etterkrigstiden på grunn av Versailles-traktaten, men de allierte tillot offisiell produksjon fra 1925. Simson fabrikkene, som var eid av en jøde, tok opp produksjonen, men da Nazi-partiet kom til makten ble dette selskapet likvidert og produksjonsmaskineriet for Luger ble kjøpt av Krieghoff. Mauser kjøpte DWM’s maskineri i 1929 og produserte Lugerpistoler til henimot slutten av den andre verdenskrig. Lugerpistolen ble offisielt skiftet ut med Walther P38 i 1940, men det forble allikevel mange Lugerpistoler i tjeneste helt til slutten av krigen. Den sveitsiske hæren skiftet ut sine Lugere først på slutten av 1940 tallet og da hadde denne pistolen vært i sammenhengende tjeneste der i 50 år.
Noe som er helt spesielt med Lugerpistolen er den leddede låsemeknismen som holder sluttstykket fast i fremre stilling på en måte som kan sammenlignes med et kneledd. Et kne kan stå i mot et stort press i rett stilling, men med en gang det blir litt bøyd skal det bare en liten kraft til for å fortsette bøyebevegelsen. Når den leddede låsemekanismen i pistolen er i fremre stilling og skuddet avfyres, vil rekylen bringe sluttstykket, pipen og hele den leddede låsemekanismen bakover til leddet begynner å bevege seg opp på et par kammer. Dette åpner leddet litt, og straks det ikke lenger er rett, bøyes det fritt og dermed vil sluttstykket bevege bakover. Under denne bevegelsen spennes slagfjæren samtidig som tomhylsen blir kastet ut av kammeret av ekstraktoren. En fjær bringer mekanismen fremover igjen, og fører en ny patron fra magasinet inn i kammeret, og den leddede låsemekanismen kommer igjen i fremre låste stilling.
Luger P08 var en temmelig komplisert pistol som også krevde mye presisjonshåndarbeide i produksjonsprosessen fordi toleransene delene imellom var hårfine. Dette medvirket til pistolens eksepsjonelle presisjon, men det kunne være et minus m.h.t pålitelig funksjonering. Selv på sin tid ble Lugerpistolen ansett for å være kompleks, kostbar, stor og kraftfull. Dette begrenset det sivile salget, særlig fordi det var tilgjengelige små, billige Browning-type pistoler overalt. Til slutt ble det også tilgjengelig billigere og mer funksjonssikre militære pistoler som kunne avløse Lugeren.
9mm Pistol M08 (Luger) var i bruk ved Fredriksvern verft fra 1946 helt til den ble avløst av 9 mm Pistol M/38-N (Walther) i 1973, men mange eksemplarer ble allikevel liggende på våpenlageret ved avdelingen, eller ble tatt ut av lageret av befal som foretrakk å bruke Luger på pistolbanen. Etter at 9 mm pistol P80( Glock) ble innført i 1985 ble Lugerpistolene lite brukt.