AG-3
På slutten av 1950-tallet ble det klart at det måtte anskaffes et nytt enhetsgevær i Forsvaret. Geværet skulle erstatte flere våpen som nå begynte å bli både umoderne og slitte, og de hadde utvilsomt avtjent sin verneplikt for Norge. Man ønsket samtidig å innføre NATO kalibret 7.62 x 51 mm som standard. De våpnene som man ønsket å erstatte var blant annet; 7,62mm Selvladekarabin Ml, 7,62mm Selvladegevær Ml (Garand), 9mm maskinpistol M/40 (Schmeisser) og 9mm maskinpistol Ml57-39 ( Suomi).
Utprøvingen av kandidater startet i I960, og de våpnene som ble testet i den første runden var; Armalite AR-10, Beretta BM-59, FN FAL og G3. Ml GarandXM. brukt som referansevåpen under testene. Etter de innledende rundene satt Forsvaret igjen med to kandidater - FN FAL og G3, men det var klart at begge geværene måtte modifiseres endel før de kunne tas i bruk under norske forhold. Det ble imidlertid økonomiske og politiske forhold som gjorde at G3 til slutt ble approbert i 1966, og da under navnet 7,62mm x 51 Automatisk Gevær 3. (AG-3). FN FAL var dyr og produksjonsprosessen komplisert, samtidig som det var tvilsomt om våpenet kunne produseres på lisens i Norge. I tillegg hadde Kongsberg Våpenfabrikk allerede startet forberedelse for produksjon av deler til 100 000 G3-rifler for den vest-tyske hæren, Bundeswehr, som en del av en gjenkjøpsavtale. I en avtale med Heckler & Koch fikk daværende Kongsberg Våpenfabrikk produsere våpnene på lisens, og totalt kom KV til å levere 253 497 våpen til Forsvaret fra februar 1967 til november 1974. De pressede delene til våpenet; låskasse, avtrekkerhus og en del av kolben, ble levert fra Vest-Tyskland. Den vanligste norske versjonen har fast kolbe og er basert på en tysk versjon med betegnelsen G3A3. En versjon med innskyvbar kolbe, AG-3 Fl og AG-3 F2, ble også produsert av KV i 11 000 eksemplarer. Den var basert på den tyske G3KA4.
Den norske versjonen av G3 er blitt forskjellig fra den tyske originalen. Kolben er blant annet 2 cm lenger og sluttstykket har frest ut et serratert tommelfingergrep for å forenkle fremføring av sluttstykket ved ufullstendig fremføring etter ladegrep, eller under skyting. På de norskproduserte våpnene er Kongsberg-symbolet, K med krone, slått inn på forskjellige steder. Riksvåpenet er slått inn på glidekassen sammen med produksjonsmåned og år, samt serienummer. Prisen som Forsvaret betalte pr. våpen er oppgitt til 6 340,- 1996-kroner. Da våpnene ble anskaffet i årene fra 1967 til 1974 var planene at de skulle vare i 30 år. Denne fristen er nå passert, mange av dem begynner å bli slitte, og det er derfor ikke annet å vente enn at de må skiftes ut.
I 2007 ble det bestemt at AG-3 skulle skiftes ut til fordel for den lettere og mer moderne 5,56x 45 mm. Heckler & Koch HK416. Utskiftingen vil skje gradvis og avdelingsvis. Avdelinger med utenlandsoppdrag vil få våpnene først, og det betyr at AG-3 fortsatt vil være i bruk i endel avdelinger i Forsvaret. Heimevernet må derfor regne med å bruke AG-3 i 20 år til. Det nye våpnet får nye optiske siktemidler, det blir kortere og lettere, noe som er en stor fordel under strid i urbane strøk og under patruljering. Den nye ammunisjonen med kalibret 5,56 x 45 mm. vil veie omtrent halvparten av hva 7,62 mm x 51 veier, slik at avdelingen og den enkelte soldat kan frakte med seg mye mer ammunisjon enn før. Det er ingen vesentlig forskjell på kaliberets gjennomslagskraft, og våpnene er like dødlige. Det blir anskaffet ialt 8200 nye angrepsrifler som skal erstatte Forsvarets AG-3-er i alle forsvarsgrener.